Team Salutt 0 Vänaren 1

Denne turen hadde jeg og pat gledet oss til lenge og forhåpningene var skyhøye.
Etter en del kluss med frosne bremser på hengeren så ga vi oss avgårde mot Åmål.
Nu jæklær skulle det trolles etter laks og ørret.  Vær gude var på våres side da det var kaldt men lite vind.
Men det var vist kulda som skulle sette en stopper i hjula for oss.
Klokka ringte kl.06 og vi spratt opp, planen var å sjøsette båten og dermed la denne gå så vi fikk varme i båten.
Vi skulle bare starte den lille motoren først men denne nektet å starte.
Absolutt null sjanse for å få startet den, vi rygget båten bort til hytta og satt på kupe varmeren under motor dekslet og gikk inn for en bedre frokost.

Ca 20min senere så skulle vi prøve og den startet direkt, jippi nå jæklær ska det trollæs.
Men etter vi fikk båten på vannet så fant vi ut at den lille motoren ladet jo ikke, null strøm.
Hva i all verden gjør vi nå?????
Etter litt feil søking fant vi ut at hovedstrømsbryteren hadde tatt kvelden eller lettere sagt frøse i stykker.
Vi dro en lask på denne og dermed fikk vi strøm til alt, ja nå kan vel ikke mere gå galt?

I godt lag kjørte vi utover og etter litt prat med erfarne folk så satte vi kursen.
Vi lempet ut 10 stenger og kjørte på, at det var 10-12 minus gjorde ikke alt mye lettere.
Alt vi hadde frøs til is bare det så vann og men med dieselvameren på full fres og varm kaffe og kakao så var da ikke dette noe som helst problem.
Når vi hadde kommet opp ditt vi skulle snu så gikk alt som monsen ville sagt lukt tell helvete.
Styrbord planerbord tålte nok ikke denne kulda og alt vann den hadde sugd til seg så den begynte å propelere rundt i vannet bak båten og dro med seg fire stenger.
For å i det hele tatt greie å få den inn til båten så måtte vi svinge rundt bordet og da begynte jaggu det andre bordet også å propelere.   Det kom mange gloser da men som neppe lar seg nevne her.

Alt i alt av det som skjedde så var enden på visa dette,  åtte liner samt planerlinene i det villeste backlash helvete som jeg noen gang har sett.  En stang ble knekt og sendt på sjøen med snelle og det hele i vildt sinne.
Det var bare å begynne å klippe liner, noe pat tok seg av og jeg satte kursen mot campingen igjen.
Det ble ikke sagt mange ord på turen mot campen, skuffelsen var så stor pga hendelsen og et riktig slag i trynet.

Vi gir oss ikke så lett og vi skal tilbake men det får vente til over nyttår, nye pulker skal bestilles og mange sneller som må få ny line før en gir seg utpå igjen.
Ikke akuratt den lyn kariæren en håpte på men en lærte en god del av det hele.
Nå så er vänaren min Nemesis og den skal beseires koste hva det koste vil.

Fritt sitert fra kpt Sabeltann "Vi kommer altid tilbake"

Hej på er